Støvskyene siger utover. Bittesmå partikler legger seg tett i tett på slitte tregulv og harde overflater. Tørrhet vokser i munnen. Hva rommer disse veggene? Hvor slutter jeg? Hvor begynner du?
Pustende kropper flyttessteg for steg. Fra én fot til en annen. Kroppsdelene heves og senkes. En dans. Koreografert gammel kunnskap. Kornet velter hit og dit. Lydene flettes i hverandre. Drysser forbi. Knapper trykkes. Det rister og rumler. Maskinene jobber i takt. Verdsett bondens arbeid, står det på en okergulen med rust på. En som har vært her en stund. Har karakter. Og en søtlig lukt henger i lufta. Hvem andre bor her?
Smak på duggen ienga. Sitt på huk blant havre som dingler. Små bjeller i vinden. Det risler og rasler. Hør på rug, en annen klang enn hvete. Du hører ikke lydene, sier du. Legg øret ned på marka.
Lusking, smatting, knasking, tassing, knuffing, hvisking og tisking. Knasing i vinger. Slurping av sevje. Åling langs takrenna. Omforming til jord.
Vi rir på været, sier du. Jorda ligger brakk. Tunge treskere. Traktorer som beveget seg fram og tilbake. Fram og tilbake. Det blir stille en stund. Nå får de små, lette mer plass.
Jeg er snø. Legger et hvitt teppe over alt.
*
Clouds of dust drift outwards. Tiny particles settle thickly on worn wooden floors and hard surfaces. Dryness grows in the mouth. What do these walls hold? Where do I end? Where do you begin?
Breathing bodies being moved, step by step. From one foot to another. Body parts are raised and lowered. A dance. Choreographed, ancient knowledge. The grain tumbles here and there. The sounds intermingle. Scatter by. Buttons are pushed. It shakes and rumbles. The machines work in time. Value the work of the farmer, reads an ochre yellow one, with rust on. One that has been here for a while. It has character. And a sweet scent lingers in the air. Who else lives here?
Taste the dew in the field. Crouch among dangling ears of oats. Little bells in the wind. It ripples and rustles. Listen to rye, a different ring than wheat. You don’t hear the sounds, you say. Put your ear to the ground.
Slinking, smacking, crunching, scuffling, pushing, buzzing and whispering. The crushing of wings. The slurping of sap. Crawling along the rain gutter. Transformation into soil.
We ride the weather, you say. The soil lays fallow. Heavy threshers. Tractors that moved back and forth. Back and forth. It turns quiet for a while. Now the small, light ones have more space.
I am snow. I cover everything in a white blanket.